2.3.19

Nina er forbruker, men det kan reises tvil om selgeren her skal regnes for å opptre i næringsvirksomhet, slik at forbrukerkjøpsloven får anvendelse. Det er opplyst at selgeren var profesjonell musiker, og i den forbindelse kan det argumenteres med at salg av et piano er å betrakte som salg av et driftsmiddel som han brukte i sin næringsvirksomhet. Det taler for at kjøpet er et forbrukerkjøp, jf. forbrukerkjøpsloven § 1. I en tilsvarende sak fra Forbrukertvistutvalget (FTU-2006-574) ble likevel selgeren av et gammelt piano regnet som privat selger til tross for at han ble betegnet om en «erfaren pianospiller og organist». Tvisten i denne saken ble derfor løst etter kjøpsloven av 1988.

Nina hever kjøpet
Heving av kjøpet forutsetter at pianoet har en vesentlig mangel, jf. kjøpsloven § 39(1). Spørsmålet om pianoet har mangel må avgjøres i forhold til §§ 17-21.

Hvis annet ikke er avtalt, har tingen mangel hvis den ikke passer til sitt formål, jf. § 17(1)a. Selv om pianoet er gammelt og trenger stemming, passer det til sitt formål. Denne bestemmelsen gir derfor ikke grunn til å konstatere mangel.

Etter § 18(1) gjelder reglene om mangler også når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring har gitt om tingen. Det stod i annonsen at pianoet var i god stand. Denne opp-lysningen er kanskje ikke helt korrekt når det viste seg at pianoet måtte repareres for kr 25 000. På den annen side har Nina kjøpt et meget gammelt piano. Hun tok dermed en stor risiko, og måtte være forberedt på at pianoet kunne ha en rekke feil, selv om det stod i annonsen at det var i god stand. Pianoer i denne aldersklassen er nærmest restaureringsobjekter, og den som kjøper slikt tar en kalkulert sjanse. Jeg antar derfor at pianoet ikke har mangel i lovens forstand.

I en tilsvarende sak i forbrukertvistutvalget fikk forbrukeren ikke medhold. Utvalgets argumentasjon er gjengitt nedenfor.

Retting eller omlevering
Retting eller omlevering etter § 34(1) forutsetter også at pianoet har mangel. Men selv om vi kommer til at pianoet er mangelfullt, vil retting eller omlevering kunne påføre selgeren så stor ulempe eller kostnad, at et slikt krav neppe vil føre fram.

Prisavslag
Prisavslag forutsetter også at pianoet er mangelfullt, se § 38. Hvis vi først kommer til at det foreligger en mangel, vil Nina har krav på prisavslag.

Kommentar
Denne oppgaven bygger på en avgjørelse i forbrukertvistutvalget (FTU-2006-574). Siden det i den aktuelle saken dreide seg om et privatkjøp, ble tvisten løst på grunnlag av kjøpsloven av 1988. Tilsvarende argumentasjon ville blitt brukt dersom tvisten hadde vært løst etter forbrukerkjøpsloven. Vi gjengir Forbrukertvistutvalgets argumentasjon for at kjøperen burde få medhold:

Kjøp av et piano som opplyses å være 80-90 år gammelt uten nærmere dokumentasjon av tilstanden, innebærer en risiko som klagerne må ha vært klar over ved kjøpet. At pianoet viste seg å være enda litt eldre enn opplyst, kan ikke ha nevneverdig betydning ved vurderingen av klagen. Utvalget kan heller ikke se at det kan være noe å bebreide innklagde for de opplysninger som ble gitt før kjøpet, eller at opplysningene kan sies å ha vært objektivt uriktige, jf. kjøpslovens § 17 første ledd og § 18. Selv om det har vist seg at det vil være nødvendig med mer omfattende tiltak enn å skifte et par dempere, må opplysningene om pianoet etter sakens natur ha vært så usikre at det ikke kan konkluderes med at pianoet har mangel i forhold til det som ble avtalt eller opplyst før kjøpet.
Utvalget vil også peke på at klagerne først reklamerte mer enn ett år etter kjøpet. Det kan reises spørsmål om denne reklamasjonen er for sen etter til kjøpslovens § 32 første ledd om plikt til reklamasjon innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde ha blitt oppdaget. Utvalget vil i denne forbindelse vise til § 31 første ledd om kjøperens plikt til etter leveringen å undersøke salgsgjenstanden slik god skikk tilsier så snart kjøperen har rimelig anledning til dette. I betraktning av at saken gjelder et piano som etter opplysningene var nærmere hundre år gammelt, burde klagerne har fått dette undersøkt på et langt tidligere tidspunkt. Dette gjelder særlig ettersom klagerne nå hevder at de forutsatte at pianoet ville fungere godt som instrument. Utvalget ser det i lys av dette slik at klagerne har tatt en sjanse ved kjøpet, og at de ikke mer enn ett år senere kan påberope at pianoet var i dårligere stand enn de forventet. Klagerne kan etter dette ikke gis medhold i klagen.

Konklusjon
Forbrukertvistutvalget fatter slikt vedtak: Klagen tas ikke til følge.
Vedtaket er enstemmig.

2.3.20

Kjøpstvisten er et privatkjøp siden både selger og kjøper ikke opptrer i næringsvirksomhet. Rettsspørsmålet løses derfor på grunnlag av kjøpsloven av 1988. Kjøpet gjelder heving etter § 39 og prisavslag etter § 37. Prinsipalt kjøpet hevet, og subsidiært krever han prisavslag.

Fredrik hever kjøpet
Oppgaven gir ikke opplysninger som gir grunnlag for å drøfte om reklamasjonstiden er overholdt. Det antas at Fredrik reklamerte i tide.

Det rettslige grunnlaget for å heve et privatkjøp er å finne i kjøpsloven av 1988 § 39(1). Det kreves en mangel som medfører vesentlig kontraktsbrudd.

Det første problemet er om det foreligger en mangel. Spørsmålet om mangel ved bilen drøftes ved å anvende §§ 17 – 21 og § 41 om rettsmangler.

Siden bilen er solgt «som den står», tar vi utgangspunkt i kjøpsloven § 19(1) bokstav c som sier at varen likevel har mangel dersom tingen er i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen har grunn til å regne med. Den som kjøper en fire år gammel bil, må forvente at bilen har enkelte feil. Det at bilen har utslitt startmotor gjør kanskje bilen i dårligere stand enn det Fredrik hadde grunn til å regne med, tatt i betraktning at bilen bare var fire år gammel. Selv om dette skulle vært en mangel etter vanlige regler, fører den ikke til at bilen er i vesentlig dårligere stand enn Fredrik hadde grunn til å regne med. Den som kjøper bruktbil «som den står» må være forberedt på litt av hvert.

Det kan også argumenteres med at den utslitte startmotoren var en feil som burde vært oppdaget ved en vanlig forhåndsundersøkelse, jf. kjøpsloven § 20(1). I så fall er feilen ikke en mangel i lovens forstand.

Jeg konstaterer etter dette at bilen ikke hadde fysiske mangler som gir grunnlag for heving.

Neste spørsmål er om panteheftelsen på kr 50 000 er en mangel. Dette er en såkalt rettsmangel etter kjøpsloven § 41 som sier at de vanlige mangelsreglene får tilsvarende anvendelse. Selgeren har garantert bilen fri for heftelser. Det betyr at Fredrik etter avtalen har krav på bil uten påhvilende panterett, jf. 17(1). Uansett garantien, vil § 19(1) bokstav b komme Fredrik til unnsetning. Etter denne regelen foreligger det mangel hvis selgeren har forsømt å gi vesentlige opplysninger om bilen. Brukt på rettsmangel innebærer dette at kjøperen har krav på at selgeren opplyser om heftelser. Vi kan derfor konstatere at bilen har rettsmangel.

Bilen har en rettsmangel. Mangelens verdi er kr 50 000. Sett i forhold til en kjøpesum på kr 175 000 må mangelen sies å være vesentlig. Kjøpet kan derfor i utgangspunktet heves.

Selgeren kan avverge hevingskravet ved å tilby retting, jf. § 36(1). Retting av en rettsmangel skjer raskt og enkelt ved at selgeren sørger for sletting av heftelsen, her ved å betale pantekravet. Det er ikke opplyst noe om at selgeren har tilbudt seg å sørge for sletting av heftelsen. Fredrik kan derfor heve kjøpet.

Fredrik krever prisavslag
Skulle retten komme til at Fredrik ikke har krav på heving, drøftes det subsidiære kravet om prisavslag etter kjøpsloven § 37. Vilkåret for Fredriks rett til prisavslag er at det foreligger en mangel. Siden vi har konstatert at det foreligger en rettsmangel, er vilkåret oppfylt. Fredrik har derfor krav på et prisavslag på kr 50 000.

Erstatning etter § 40?
Fredrik kunne også velge å slette heftelsen selv. Han vil da kunne kreve erstatning for alle sine kostnader i forbindelse med dette, jf. § 40.

2.3.21

Læreren har løsningsforslag